1.1

Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2

Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3

Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om ekslusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4

Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

1.4.A   Bergens Tidende har plikt til å drive kritisk, undersøkende journalistikk.

1.5

Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

1.5.A   Bergens Tidende skal i sin journalistikk legge vekt på konsekvenser for enkeltmennesker av vedtak og tiltak satt i verk av privat og offentlig virksomhet. Mediene har et generelt samfunnsoppdrag som kritisk «vaktbikkje» for maktinstitusjoner i samfunnet. I vår region er Bergens Tidende i mange tilfeller den eneste mediebedrift med tilstrekkelig kraft og tyngde til å fylle denne viktige samfunnsrollen. Dette faktum må være sterkt forpliktende for oss i vår prioritering av ressurser og journalistisk innsats.

2.1

Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens, bladets eller kringkastingssendingens innhold.

2.1.A   Den enkelte medarbeider har likevel et selvstendig ansvar for den faglige og etiske kvaliteten på sitt arbeid, samt å holde seg ajour med de lover og regler som til enhver tid gjelder for vårt fagområde.

2.2

Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.2.A   Redaksjonelle medarbeidere i Bergens Tidende skal ikke motta gaver som kan oppfattes som takk for journalistisk innsats, eller som en forventning om særskilt journalistisk innsats på et område, ut over slike som har symbolsk verdi. Gaven er godt over det symbolske dersom verdien overstiger grensen for skattepliktig erkjentlighetsgave, for tiden 500 kroner.

2.2.B Facebook og andre nettsamfunn kan være nyttige redskap i vårt journalistiske arbeid. Det som står på disse sidene er i prinsippet å anse som offentlig tilgjengelig informasjon. Men også her gjelder aktsomhetskrav.

2.2.C Langt fra alle overskuer rekkevidden av det de legger ut på nettet. Derfor gjelder regelen om å beskytte folk mot seg selv også her.

2.2.D BT-medarbeidere må ikke skrive eller involvere seg i noe på nettet som kan svekke deres journalistiske integritet eller BTs troverdighet.

2.2.E Vær varsom med hvem du slipper til som «venn» på Facebook. Av hensyn til egen habilitet må du unngå politisk eller annen ensidighet på vennelisten. Styr også unna personer du tror kan bli en belastning for ditt journalistiske arbeid. Er du i tvil, skal du ta saken opp med redaksjonsledelsen. 

2.3

Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet.

2.3.A   Bergens Tidende ser det som positivt at medarbeiderne engasjerer seg på ulike felt i samfunnet. Men vi må passe oss for å blande rollene.

Redaksjonelle medarbeidere i Bergens Tidende har plikt til å forelegge engasjementer og interesser utenom arbeidet i avisen for ansvarlig redaktør, dersom det er tvil om hvorvidt engasjementet/interessen kan true integriteten til den aktuelle medarbeideren. Eksempel på slike engasjementer/interesser er oppdrag, betalt eller frivillig, for bedrifter og organisasjoner, bokprosjekter, salg av bilder, eierskap i annen virksomhet enn Bergens Tidende, politiske verv, deltakelse i kampanjer eller reklameoppdrag.

Også frilansmedarbeidere skal orientere om slike forhold eller annet som kan tenkes å påvirke deres integritet.

2.3.B   Redaksjonsledelsen, dvs. redaktørene og utgavesjefene, skal presenteres på avisens internettsider, åpent tilgjengelig for alle. Her skal det gis en oversikt over bakgrunn – som utdanning, tidligere arbeidsforhold og organisasjonsarbeid – samt eventuelle nåværende bindinger utenom arbeidet i Bergens Tidende.

2.3.C   Nasjonalitet, rase, seksuell legning eller religiøs tilhørighet skaper i seg selv ikke inhabilitet.

2.3.D   Bergens Tidende skal ikke drive kampanjejournalistikk. Redaksjonsledelsen, ikke den enkelte medarbeider, kan likevel beslutte at avisen — over tid og med styrke — skal sette fokus på bestemte temaer /samfunnsproblemer.

2.3.E   Det er viktig at kontakten mellom redaksjonen og leserne blir bedre. Det er et stort behov for oss å føre en dialog med enkeltmennesker og institusjoner om hvordan vi arbeider, hvilke verdier vi bygger på og hvorfor vi prioriterer som vi gjør. Som ledd i en slik dialog bør redaksjonelle medarbeidere delta i sammenhenger som gjør det mulig både å gi generell informasjon om journalistikk og mer spesiell informasjon om Bergens Tidende. Såkalte «medietreningskurs», der deltakerne får trening i hvordan man skal gjøre det vanskelig for mediene å fylle sin samfunnsrolle, skal BT-medarbeidere ikke delta på.

2.3.F   Medarbeidere som kommer (tilbake) til Bergens Tidende, må avklare om eventuelle bindinger til tidligere arbeidsgiver(e) får konsekvenser for deres arbeid i avisen. Ansvarlig redaktør skal vurdere eventuell karantenetid.

2.4

Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler.

2.4.A   Innsidekunnskap skal aldri utnyttes til egen eller bekjentes vinning.

2.4.B Redaksjonelle medarbeidere skal ikke eie børsnoterte aksjer eller andre verdipapirer som kan svekke deres habilitet eller integritet. Eierinteresser skal rapporteres årlig til sjefredaktør og avdelingsleder. 

2.5

En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6

Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterlikne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet.

2.7

Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering.

2.8

Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.

2.8.A   Når Bergens Tidende selv er sponsor, skal det skje under forutsetning av full redaksjonell frihet. Hvis avisen selv er arrangør, skal eventuell dekning av arrangementet skje  etter vanlige journalistiske kriterier.  Når BT bruker sponsormidler, må det aldri kobles til krav om eksklusiv dekning av et arrangement e.l. I tilfeller der det kan oppstå mistanker om uheldige koblinger, bør BT selv opplyse om sin rolle på slutten av artikkelen.

2.8.B   Bergens Tidende betaler selv sine redaksjonelle reiser. Redaksjonsledelsen avgjør i hvert enkelt tilfelle om det kan gjøres unntak fra regelen. Når slike unntak gjøres, skal den som inviterer informeres om at avisen på fritt grunnlag bestemmer om det skal publiseres stoff fra reisen. Dessuten skal det opplyses i artikkelen/artiklene som skrives hvis reisen er bekostet av andre. 

2.9

Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse.

3.1

Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.

3.2

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.

3.2.A    La ikke anonyme kilder komme til orde med personangrep og sterke karakterstikker av personer.

3.2.B    Alle kilder har et motiv. Tenk gjennom hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få for BTs dekning.

3.2.C   Unngå enkildejournalistikk. Tilstreb bredt kildegrunnlag. Alle parter har krav på å få sitt syn saklig presentert.

3.2.D   Opplysninger fra politiet og instanser med tilnærmet informasjonsmonopol må vurderes kritisk, og formidles med nødvendig forbehold.

3.2.E  Unngå avhengighetsforhold til kildene. Bevar din uavhengighet slik at du kan rette berettiget kritikk mot selv din beste kilde. Unngå å komme så tett på kildene at det kan sette din integritet i fare. Vær varsom med å omgås dine kilder på deres private arena. Hvis du tror du er kommet for nær en kilde, så diskuter det med overordnet.

3.2.F   I omgang med profesjonelle informasjonsmeglere/lobbyister skal du kreve å få vite hvem som er oppdragsgiver. Bestreb deg på ikke å bli kildestyrt i din fremstilling.

3.2.G   Grafikkunderlag som vi mottar fra andre kilder (myndigheter/kommersielle foretak osv) og som «bare» skal rentegnes, bør betraktes med ekstra skepsis. Leverandøren kan ha andre hensikter med presentasjonen av data enn det vi som journalister og grafikere har.

3.2.H. Internett og annet elektronisk materiell (herunder bilder og grafikk) fordrer skjerpete krav til kildekritikk. De elektroniske verktøyene er i dag allemannseie, og åpner med enkle grep muligheten for forfalskning og manipulasjon. Gjennom årvåkenhet, aktsomhet og bruk av flere uavhengige kilder er det vår oppgave å skille de seriøse fra de useriøse aktørene.

3.2.I.1 Vær oppmerksom på at nettsteder eller andre elektroniske kilder som gir et autoritativt inntrykk kan være forfalskninger, enten med oppdiktede navn og adresser, eller forfalskninger i andres navn.

3.2.I.2 Søk råd hos eksperter internt eller eksternt som vet hva som kan gjøres for å avsløre ulike former for manipulasjon og forfalskning.

3.2.I.3 Bilder som blir lastet ned fra nettet eller mottatt via e-post kan være manipulert. Dersom avsender ikke er velrenommert og tidligere benyttet av Bergens Tidende, må ektheten i bildene sjekkes. Bilder innsendt av lesere skal tydelig merkes.

3.2.I.4 Nettsteder eller elektronisk materiell som er tydelig merket med forfatter, kontaktadresse og telefonnummer, øker opphavspersonens troverdighet.  

3.3

Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.

3.3.A   Bergens Tidendes medarbeidere skal opptre med full åpenhet overfor sine intervjuobjekter. Vi skal presentere oss som journalister og gjøre vårt ærend klart. Eventuelle unntak skal avklares på forhånd med redaksjonsledelsen.  

3.4

Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen til vesentlig informasjon.

3.4.A Bergens Tidende tilstreber bruk av åpne kilder, fordi dette styrker troverdigheten. Dette er likevel ikke til hinder for å bruke anonyme kilder når det ikke finnes noen annen praktisk mulighet i dekningen av saker av samfunnsmessig betydning.

3.4.B   Bruk av mobiltelefon, e-post, faks o.l. etterlater elektroniske spor. Unngå i størst mulig grad å bruke slike kommunikasjonsmidler i tilfeller der særlige kildevernhensyn tilsier det.

3.4.C    Vær varsom med å lagre sensitiv informasjon på dataanlegget. 

3.5

Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke uttrykkelig er avtalt med vedkommende.

3.5.A Kildevernet er absolutt. Det innebærer at vi heller ikke må gi opplysninger som indirekte peker mot en kilde. Kildevernet gjelder også overfor kolleger i redaksjonen. Kildevern kan bare gis når kilden aksepterer at ansvarlig redaktør kan få vite hvem kilden er. I helt spesielle tilfeller kan det tenkes unntak fra dette, men da må i så fall ansvarlig redaktør gi eksplisitt klarsignal for publisering.

3.5.B Bergens Tidende skal ikke bidra til å avsløre en kilde. Dersom en kilde selv velger å stå frem, kan det unntaksvis være aktuelt for avisen å bekrefte eller avkrefte at dette er kilden. I et slikt tilfelle er det ansvarlig redaktør som treffer beslutning.

3.5.C Sørg for at det aldri oppstår uklarhet om hvorvidt en kilde er lovet vern.

3.5.D Vær oppmerksom på at informasjon du gir, f. eks. i spørsmål, kan være egnet til å avsløre kilder. Ta gjerne opp med kildene hvordan opplysninger kan presenteres for at identifisering skal unngås.

3.5.E Ansvarlig redaktør har ansvar for alt innhold i avisen, også annonsene. Det betyr at kildevern i forhold til en annonsør reguleres etter samme prinsipper som for redaksjonelt stoff.  

3.6

Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående.

3.7

Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.7.A Intervjuobjekter som ber om det bør – så langt det er praktisk mulig – få vite hva de er sitert på. Ikke send saker med andres sitater til gjennomlesning. Vær også varsom med å sende fra deg titler og ingresser. 

3.8

Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.8.A Vi bør være åpne for at intervjuobjekters ønske om å gjøre endringer i manus kan skyldes at vi ikke har vært presise nok eller ikke helt har forstått det de ønsket å formidle. Myndighetspersoner og medievante kan likevel ikke regne med å få gjøre større endringer i manus ut over å rette opp faktafeil og åpenbare misforståelser. Mindre medievante personer/«vanlige folk» bør få lettere adgang til å korrigere/justere sine uttalelser.  

3.9

Vis hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.

3.9A    Barn og unge har ytringsrett, og Bergens Tidende har et ansvar for å la dem komme til orde. Vis særlig hensyn når barn intervjues. Unngå å la dem uttale seg om foreldrenes meninger og holdninger, unntatt hvis dette skjer i saklige former og det er klart at uttalelsene ikke vil føre til problemer for barnet og familien. Bruk ikke tekst og/eller bilde på en måte som kan virke belastende eller kompromitterende. Intervjuer med barn skal klareres med foresatte. Med barn menes her unge under 16 år. Dette gjelder også eldre barn i sårbare situasjoner, og når forholdene tilsier at foreldrenes vurdering i utgangspunktet skal veie tyngre enn barnets ytringsrett.

3.9.B Ved ulykker og andre dramatiske begivenheter er det viktig å komme i kontakt med øyenvitner og andre som har relevant kunnskap. Uttalelser (og øyenvitneskildringer) og opplysninger fra slike kilder må behandles og formidles med varsomhet. Husk å vise hensyn i møte med mennesker under sterkt følelsesmessig press og personer som kan tenkes å være i psykisk ubalanse. 

3.10

Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

3.10.A    Falsk identitet og provoserende fremgangsmåte skal ikke benyttes uten at det er forelagt ansvarlig redaktør.  

3.11

Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

3.11.A Vis måtehold hvis du betaler for måltider o.l. for kilder.Unngå å skape et inntrykk av at måltidet er betaling for informasjon e.l. Vær varsom med å drikke alkohol med kilder.

3.11.B Bruk ikke honorering for reiser, bilder eller liknende som skjult betaling for eksklusiv tilgang til kilder eller informasjon.

4.1

Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.1.A Ved omtale av interne konflikter i Bergens Tidende påhviler det redaksjonen et særskilt ansvar, ettersom de som skriver er part i saken. Det tilsier at omtalen gis en nøktern og balansert form. 

4.2

Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentar.

4.2.A    Sammenblanding av journalistrollen og kommentatorrollen kan skape integritetsproblemer. Vi skal unngå at journalister skriver kommentarer om, og velger side i, saker de behandler på reportasjeplass. Dette er ikke til hinder for at journalister i bakgrunnsartikler belyser saker de selv dekker.  

4.3

Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.3.A    Vær varsom med å angi nasjonalitet, rase, seksuell legning eller religiøs tilhørighet i belastende saker med mindre saklige grunner taler for det.  

4.4

Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

4.4.A En sak styrkes av høyt saklighetsnivå. Ikke velg ord og virkemidler som overforenkler en sak slik at troverdigheten blir svekket. 

4.5

Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6

Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifisér ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

4.6.A    Reportasjebilder av ulykkes- og drapsofre skal som hovedregel bare kunne publiseres når den døde er tildekket.

4.6.B   Vær varsom med publiseringstidspunkt for bilder som er egnet til å identifisere åsted.

Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.

4.7.A Identifisering i Bergens Tidende krever en aktiv beslutning. Redaksjonsledelsen, som oftest representert ved utgavesjef, tar avgjørelse om identifisering.

4.7.B Bergens Tidende skal ikke identifisere for å straffe. Det kan være behov for å identifisere for å advare befolkningen mot en forbryter, men terskelen skal være relativt høy. Et eksempel på berettiget identifisering er når en bevæpnet, og antatt farlig forbryter, er ettersøkt.

4.7.C Private personer – private handlinger: I slike tilfeller identifiserer vi ikke.
Private personer – offentlige handlinger: I slike tilfeller kan det være aktuelt å identifisere, men terskelen skal være høy. Ved spesielt alvorlige forbrytelser, for eksempel gjentatte seksuelle overgrep mot mindreårige, kan identifisering være aktuelt når berettigede informasjonskrav tilsier det.
Offentlige personer – private handlinger: Bør identifiseres dersom handligen har direkte betydning for personens stilling, eller betydning for personens antatte evne til å fylle sin stilling.
Offentlige personer – offentlige handlinger: Her skal det ikke mye til før vi identifiserer.

4.7.D Hovedregelen er at vi identifiserer først når tiltale foreligger, dersom vilkårene for identifisering for øvrig er til stede. For offentlige personer bør ofte denne hovedregelen fravikes. Men identifisering bør normalt diskuteres etter hvert som straffesaken når nye stadier i strafferettskjeden – så som anmeldelse, mistanke, siktelse, varetektsfengsling, tiltale, dom.

4.7.E Hensynet til den aktuelle personens familie, spesielt barn, må tillegges vekt i vurderingen av om vi skal identifisere. Vær også oppmerksom på at bruken av virkemidler, så som oppslagsform, bildebruk, karakteristikker, formulering i titler o.l., kan være avgjørende for om identifisering oppfattes som relevant informasjon eller som urimelig tilleggstraff for den identifiserte.

4.7.F Personer som er i søkelyset for kriminelle forhold, kan ønske å stå frem. Men vi har et selvstendig ansvar for å vurdere om eksponering er forsvarlig. Selv om en person som tidligere er blitt eksponert, for eksempel som vitne, senere blir anklaget, berettiger ikke det i seg selv identifisering.

4.7.G I saker der vi anonymiserer må vi også være oppmerksom på at leserne kan bruke enkeltstående opplysninger og digitale spor for å finne den mistenktes identitet.

4.7.H  Selv om politiet eller pårørende ønsker å etterlyse savnede eller ettersøkte personer, voksne eller barn, med navn og bilde, må redaksjonen foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt dette er nødvendig.

4.8

Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9

Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

4.10

Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.10.A    Arkivfoto skal merkes.

4.11

Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig framgår at det dreier seg om en montasje.

4.11.A Bildemanipulering – det vil si innholdsmessig endring – skal ikke forekomme i nyhets- og dokumentariske bilder.

4.11.B Manipulering kan tillates dersom det fremgår av bildet alene at det fremstår som en illustrasjon. I slike tilfeller skal bildet i tillegg merkes at det er manipulert. Manipulering kan også brukes i bilder som klart er en del av en illustrasjon.

4.11.C Bilder med anonymiserte/sladdede personer skal i hovedsak ikke brukes. Dersom et slikt bilde inneholder vesentlig relevant informasjon kan det likevel trykkes.

4.11.D Vi skal unngå å bruke bilder av personer der de bevisst er plassert i en unaturlig og arrangert situasjon eller hendelse.

4.12

For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig framstilling.

4.13

Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

4.13.A Bergens Tidende bør være raus med å beklage når vi gjør feil. Da skal rettelse/dementi trykkes så snart som mulig på en måte som samsvarer med feilens karakter.

4.13.B Artikler publisert på nett skal ikke slettes i sin helhet. Det er imidlertid god presseskikk å rette opp feil straks  man blir oppmerksom på dem. Ved retting av feil i nettsaker, ut over løpende oppdatering, skal det klart fremgå av artikkelen at det er gjort endringer. I tillegg skal det ved alvorlige feil publiseres en selvstendig rettelse.

4.14

De som utsettes for sterke beskyldninger, skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt.

4.14.A Når et intervjuobjekt mener seg feilsitert, bør vedkommende få komme til orde selv om avisen mener intervjuobjektet er korrekt gjengitt.

4.14.B Bergens Tidende skal som hovedregel ikke bringe anonyme meningsytringer på leserbrevplass og i innringerspalter.

4.14.C Bergens Tidende må påse at leserbrev, debattinnlegg og innringninger ikke inneholder uønsket identifisering.

4.14.D Innhold fra samarbeidende medier på nett skal tydelig merkes. Før publisering skal slikt innhold gjennomgå de samme redaksjonelle vurderinger som innhold produsert av avisens egen redaksjon, og tilfredsstille de samme presseetiske krav.

4.14.E   Brukerskapt  innhold skal tydelig merkes. Før publisering skal slikt innhold gjennomgå de samme redaksjonelle vurderinger som innhold produsert av avisens egen redaksjon.

4.15

De som utsettes for angrep, skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.

4.16

Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17

Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for dem som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.