Vi behandler din forespørsel, vennligst vent
For en journalist finnes det egne utfordringer knyttet til etikken. Derfor har BT utarbeidet egne etiske retningslinjer for redaksjonelt arbeid i tillegg til de som gjelder for alle ansatte i bedriften.
1. Pressens samfunnsrolle
1.1 | Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. |
1.2 | Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. |
1.3 | Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om ekslusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. |
1.4 | Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. |
1.5 | Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. |
2. Integritet og ansvar
Integritet betyr selvstendighet, ukrenkelighet. Å være inhabil innebærer å være uskikket på grunn av bindinger. Man kan være inhabil i en sak uten at det rammer integriteten som journalist, så sant man erkjenner sin inhabilitet og opptrer deretter.
2.1 | Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for avisens, bladets eller kringkastingssendingens innhold. |
2.2 | Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold. |
2.3 | Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. |
2.4 | Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler. |
2.5 | En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning. |
2.6 | Avvis alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold. Avvis også reklame som tar sikte på å etterlikne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet. |
2.7 | Gi aldri tilsagn om redaksjonelle motytelser for reklame. Det som offentliggjøres, skal være et resultat av en redaksjonell vurdering. |
2.8 | Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon. |
2.9 | Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse. |
3. Forholdet til kildene
I det journalistiske arbeid er fortrolig kontakt med kilder viktig. Ved publisering skal åpne kilder tilstrebes. Men noen ganger er anonyme kilder en forutsetning for å få frem vesentlig informasjon. Har vi først lovet en kilde anonymitet, er kildevernet absolutt. En kildevernsituasjon oppstår ved at en kilde loves anonymitet, og i situasjoner der fortrolighet er en forutsetning for kontakt mellom journalist og kilde.
3.1 | Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene. |
3.2 | Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk. |
3.3 | Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. |
3.4 | Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen til vesentlig informasjon. |
3.5 | Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke uttrykkelig er avtalt med vedkommende. |
3.6 | Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstående. |
3.7 | Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. |
3.8 | Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. |
3.9 | Vis hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. |
3.10 | Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. |
3.11 | Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon. |
4. Publiseringsregler
Bergens Tidende skal formidle et så sant bilde av virkeligheten som mulig. Det er vårt ansvar å bruke det journalistiske materiale på en måte som ikke krenker menneskeverdet. I prinsippet er de etiske krav til journalistikken alltid de samme. Dette utelukker likevel ikke at avstand i tid og rom kan åpne for å gi stoffet en annen form enn når vi beskriver nære og hjemlige forhold.
4.1 | Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. |
4.2 | Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentar. |
4.3 | Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende. |
4.4 | Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. |
4.5 | Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere. |
4.6 | Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifisér ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. |
4.7 | Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. 4.7.A Identifisering i Bergens Tidende krever en aktiv beslutning. Redaksjonsledelsen, som oftest representert ved utgavesjef, tar avgjørelse om identifisering. 4.7.B Bergens Tidende skal ikke identifisere for å straffe. Det kan være behov for å identifisere for å advare befolkningen mot en forbryter, men terskelen skal være relativt høy. Et eksempel på berettiget identifisering er når en bevæpnet, og antatt farlig forbryter, er ettersøkt. 4.7.C Private personer – private handlinger: I slike tilfeller identifiserer vi ikke. 4.7.D Hovedregelen er at vi identifiserer først når tiltale foreligger, dersom vilkårene for identifisering for øvrig er til stede. For offentlige personer bør ofte denne hovedregelen fravikes. Men identifisering bør normalt diskuteres etter hvert som straffesaken når nye stadier i strafferettskjeden – så som anmeldelse, mistanke, siktelse, varetektsfengsling, tiltale, dom. 4.7.E Hensynet til den aktuelle personens familie, spesielt barn, må tillegges vekt i vurderingen av om vi skal identifisere. Vær også oppmerksom på at bruken av virkemidler, så som oppslagsform, bildebruk, karakteristikker, formulering i titler o.l., kan være avgjørende for om identifisering oppfattes som relevant informasjon eller som urimelig tilleggstraff for den identifiserte. 4.7.F Personer som er i søkelyset for kriminelle forhold, kan ønske å stå frem. Men vi har et selvstendig ansvar for å vurdere om eksponering er forsvarlig. Selv om en person som tidligere er blitt eksponert, for eksempel som vitne, senere blir anklaget, berettiger ikke det i seg selv identifisering. 4.7.G I saker der vi anonymiserer må vi også være oppmerksom på at leserne kan bruke enkeltstående opplysninger og digitale spor for å finne den mistenktes identitet. 4.7.H Selv om politiet eller pårørende ønsker å etterlyse savnede eller ettersøkte personer, voksne eller barn, med navn og bilde, må redaksjonen foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt dette er nødvendig. |
4.8 | Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker. |
4.9 | Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. |
4.10 | Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. |
4.11 | Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon, må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig framgår at det dreier seg om en montasje. |
4.12 | For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig framstilling. |
4.13 | Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig. |
4.14 | De som utsettes for sterke beskyldninger, skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt. |
4.15 | De som utsettes for angrep, skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. |
4.16 | Vær varsom med å opprette pekere fra digitale utgaver til innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at pekere til andre medier eller publikasjoner er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og eventuelt utnytter bruken av tjenestene. |
4.17 | Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for dem som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. |