Vi behandler din forespørsel, vennligst vent

Miljøstrategi

Bergens Tidende ønsker å følge en bevisst miljøstrategi innen alle deler av bedriftens virksomhet

Bergens Tidende ønsker å følge en miljøbevisst strategi innen alle deler av bedriftens virksomhet, samtidig som mange deler av virksomheten kan ha en påvirkning på miljøet. Eksempelvis krever avisproduksjon tilgang til ressurser som papir og energi, både fornybare og ikke-fornybare. Avisproduksjon medfører også at det benyttes enkelte potensielt miljøskadelige stoffer, og virksomhet i deler av verdikjeden resulterer i miljøskadelige utslipp.

Bergens Tidendes trykkeri er sertifisert under Grønt Ansvar®, et komplett system for dokumentering og systematisering av avfallshåndteringen i regi av Veolia Miljø (tidligere Norsk Gjenvinning). Den øvrige driften er ikke særskilt sertifisert.

I hovedkontoret i Krinkelkroken benyttes miljøvennlig oppvarming (fjernvarme). Alt avfall kildesorteres, håndteres i henhold til gjeldende regelverk og hentes av Veolia Miljø for videre håndtering, der dette er den naturlige mottaker. Til bedriftens laser-skrivere benyttes resirkulerbare kassetter. All lysarmatur er skiftet til mer miljøvennlig armatur, og der det er mulig brukes sparepærer.

Fotografering skjer i dag i hovedsak digitalt, og det er derfor lite bruk av kjemikalier i tilknytting til dette. I den grad kjemikalier benyttes samles dette opp, og leveres som spesialavfall.

Bergens Tidende har innredet eget videokonferanserom. Tilsvarende investering er gjort hos andre, sentrale samarbeidspartnere, for å kunne redusere reisevirksomheten i forbindelse med møter.

Gjeldende målinger av støv og kjemi i produksjonen er gjennomført med et resultat bedre enn fastsatte normer. Det er rutiner for avfallssortering, der ulike typer produkter sorteres hver for seg. Utsorteringsgraden i henhold til Grønt Ansvar® måles månedlig, og utgjør p.t. 99 %.

Bergens Tidende har et årlig energiforbruk på totalt 9,7 GWh. Det største forbruket er i trykkeriet og pakkeriet, som alene bruker 6,4 GWh. Både i trykkeriet og ved hovedkontoret er det lagt vekt på å gjenvinne energi fra kjøle- og ventilasjonssystemene.

Hovedkontoret i Krinkelkroken er fra 2007 tilknyttet BKKs fjernvarmeanlegg. All oppvarming skjer nå ved hjelp av dette, og tidligere oljefyr er fjernet. Det er ikke tilbud om fjernvarme i det området trykkeriet ligger. Hovedenergikilden her er elektrisk strøm.

Trykkpressen og kompressoranlegget er vannavkjølt. Drift og vedlikehold av kjøletårnet følger faste rutiner med ukentlig kontroll og har i tillegg årlig kommunal inspeksjon.

Om råvarer

Papir:
Bergens Tidendes totale papirforbruk var i 2009 totalt ca. 20.000 tonn. Dette utgjør både papirforbruk til egen avis, og til andre trykkoppdrag. 25 % av papirforbruket er resirkulert papir.

Det totale papirforbruket er i hovedsak avhengig av aktivitetsnivået. I forbindelse med omlegging til nytt format for BT (tabloid) ble papirforbruket i forbindelse med produksjon av egen avis redusert.

Egeninnsamlet avispapir for resirkulering blir komprimert og sendt til Norske Skogs anlegg i Skogn for resirkulering. Returpapiret gjenoppstår på ny som avispapir.

Returaviser, ikke solgte løssalgsaviser, har en nasjonal sentral (AS Avisretur) som samler aviser for hele landet og sender disse til resirkulering.

Returpapiret som kommer fra alle avisene til våre abonnenter blir tatt hånd om av renovasjonsetatene i de respektive kommunene. I hovednedslagsfeltet vårt Bergen, er det BIR som tar seg av dette. BIR får papiret transportert (hovedsakelig med båt, som er den mest miljøvennlige muligheten) til Norske Skogs returanlegg i Skogn.

Plast:
Bergens Tidende er medlem av Plastretur, som innebærer at bedriften må betale en fast prosentsats av all innkjøpt plast. Plastretur sin funksjon er å arbeide for returordninger av plast på nasjonalt plan. All forbrukt plast blir sortert etter type og sendt til resirkulering. Forbruket av plast er i senere tid redusert ved å endre plastbredde og tykkelse.

Kjemi:
I produksjonen benyttes trykkfarge, vaskemidler og fotokjemikalier. Produktene håndteres etter fastlagte rutiner. Alt spesialavfall samles på forskriftsmessig måte for levering til offentlig godkjente gjenvinnings- eller destrueringsanlegg. Pr. i dag forekommer det ingen særskilte miljøbelastende utslipp til luft, vann eller grunn.

Til produksjon av trykkplater medgår det 2500 liter fremkallervæske per måned. Væsken leveres i store tanker, og hentes etter bruk av Veolia for destruksjon. Det samme gjelder skyllevannet.

Til vask av trykkpressen brukes ca. 12.000 liter vaskemidler i året. Dette leveres på tanker, middelet påføres pressen og blir deretter oppsamlet på egne tanker. Tankene hentes av Veolia for destruksjon i henhold til vedtatt miljøstandard.

Fuktevann til pressen ligger i et lukket system, uten utslipp. Selve trykkplatene er i aluminium, og leveres i sin helhet til resirkulering.

Om transport

Distribusjon:
Bergens Tidende har avtaler med et fåtall gående/syklende bud og rundt 150 voksne, i hovedsak kjørende distributører. Ved hjelp av disse drives et omfattende distribusjonsapparat for aviser. Bilene eies og drives av distributørene.

Mens det tidligere var flere parallelle og konkurrerende distribusjonsapparat, distribuerer Bergens Tidende nå både egen avis og Bergensavisen, i tillegg til Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt Land, Klassekampen og flere lokalaviser.

Ruteplanlegging foregår elektronisk, og både kjørerutene, bilvalg og bilholdet blir rasjonalisert og optimalisert kontinuerlig.

Transport av avispapir til trykkeriet skjer med båt og bil.

Tjenestereiser:
Bergens Tidende har som mediebedrift utstrakt behov for tjenestereiser, for å ivareta våre forpliktelser overfor leserne og av hensynet til bedriften. Tjenestereiser foregår både i forbindelse med den redaksjonelle virksomheten, i forbindelse med salg og i annet forretningsøyemed, samt reiser av mer administrativ art. Det arbeides for å redusere reisevirksomheten, f. eks. ved bruk av videokonferanser.

Arbeidsreiser:
En reisevaneundersøkelse foretatt i september 2007 viste at én av tre medarbeidere kommer på jobben til fots eller på sykkel. Like mange reiser kollektivt, mens fire av ti bruker bil. Enda flere sier de ville reist kollektiv eller brukt sykkel dersom forholdene ble lagt bedre til rette for dette. Halvpartene av bilistene oppgir et dårlig kollektivtilbud som den viktigste årsaken til at de tar bilen. Mange ansatte arbeider på tider av døgnet da kollektivtilbudet er nærmest fraværende.